Det er flere sitat som kommer til minnet når det kommer til DLD;

- “Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner”
- “Det er lett å utrydde kriminalitet, det er bare å forby frihet”

Jeg vil påstå at enkeltindividets rettssikkerhet, sin uskyld inntil det motsatte er bevist, er dekket både i vår Grunnlov §102 og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens ord som sier:

- Enhver som er siktet for en straffbar handling skal anses uskyldig inntil hans skyld er bevist etter loven.
- Ingen må utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat- eller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige inngrep på ære eller omdømme. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slike inngrep eller angrep.

Det finnes flere rettskilder hvor vi kan finne dekkende lover.

Vi må ikke komme dit at enhver innbygger i dette landet mister sitt vern mot mistanke og rettsikkerhet, ved mistenkeliggjørelse eller overvåkning innen sine fire vegger eller i samfunnet generelt.

At Politiet ønsker de beste verktøy tilgjengelig for å gjøre sin jobb, er forståelig. Men det er politikernes ansvar å sørge for innbyggernes rettssikkerhet ivaretas og at Politiets ønsker prøves av domstolene.

Noen vil vel si at “vi allerede bruker trafikkdata i dag, så hvorfor ikke tilrettelegge for bedre arbeidsmetoder?”

At bedrifter som Telenor, NexGenTel har trafikkdata, er primært for regnskapsmessige behov, hvilket de er forpliktet til å slette når behovet opphører. At politiet sekundert kan få rettens tillatelse til å hente ut disse data, er stedet hvor jeg mener grensen bør gå.

Skal vi i stedet snu forholdet hvor lagringen av traffikkdata primært skal være for politiets hensyn, irrelevant om det foreligger mistanke godkjent av retten, er ett overtramp og overgrep mot personvernet.

Hvis vi denne ene gangen tillater at vi snur behovsforholdet til å dekke mulig fremtidig kriminell aktivitet, hva vil vi da svare når neste direktiv eller anmodning fra politiet inkluderer automatiserte systemer som sjekker den lagrede dataen mot “urovekkende” innhold? Og hvem er det som i fremtiden skal få definere “urovekkende” innhold? Tanken gjør meg redd…

Det er tross alt bedre at noen går fri, enn at mange blir uskyldig overvåket. La oss ikke ofre enkeltindivider sitt rettsvern på samfunnssikkerhetens alter.